I denne sesongavslutningen av Norskpraten gjør vi noe vi aldri har gjort før: Vi deltar på et livestream event (som det så fint heter på norsk) arrangert av HiØs Læringsstøttesenter, som en del av en live-podkastrekke kalt «Pausepraten».
Norskprater Stine Brynildsen og språkviter Alexander Lykke
I Norskpraten LIVE opptaket fra 8. desember 2021 inviteres du med i en språklig tidsmaskin! Helt sant. Vi har besøk av vår egen førsteamanuensis Alexander K. Lykke som forsker på norsk språk i endring, og som har vært med på å «lage» språket i den kjente tv-serien Beforeigners. Alexander forteller om arbeidet sitt, og vi gjennomfører en reise fra fortid til nåtid og ser på hvordan det norske språket har endret seg. Hadde du forstått hva en urnordisk type hadde sagt til deg? Hva skjedde på veien fra norrønt til i dag? Og hvorfor kan en moderne TV-serie være springbrett til språkhistorie i klasserommet?
Episoden skulle også ha vært Norskprat-vikar Cecilie Olandersons siste opptreden, men hun ble stoppet av sår hals og manglende stemme. Likevel: TUSEN TAKK for innsatsen, Cecilie. Dette er nok ikke siste gang vi prekæs, skal du se.
Lingvistene som har jobbet med språk i Beforeigners. F.v. Julian Kirkeby Lysvik, André Dannevig og Alexander K. Lykke.
Cecilie og Stine har besøk av kollega Marianne Hagelia ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring. Marianne har svært bred kompetanse og bakgrunn når det gjelder digitalisering av og i skole og er opptatt av hvordan man kan lære og undervise i digitale omgivelser. Hun har også skrevet en bok om digital studieteknikk, og det er dette temaet vi har invitert henne inn for å prate om. For hva er egentlig digital studieteknikk? Og er den annerledes enn «analog studieteknikk»? Hvilke råd og tips er viktige å ta til seg for å lære mest mulig? Og hvorfor blir stikkordet «søke» så viktig i denne sammenhengen?
Dette og mye annet prater vi om i episoden. Og den er nyttig langt utover norskfaget, eller for norsklærere og -studenter. Her er det noe å lære for alle som vil lære (mer)!
Vi er så heldige å ha besøk av vår kollega, dosent Ragnar Arntzen, når vi i denne episoden fokuserer på flerspråklighet og det å ha norsk som andrespråk. Ragnar forsker nemlig på nettopp andrespråk og språkbruk hos flerspråklige barn og unge.
I episoden forsøker vi først å ta en opprydning i begrep som morsmål, andrespråk, flerspråklighet og fremmedspråklighet, før vi spør: Hva skjer egentlig når man lærer (andre) språk? Hvilke myter lever der ute som vi må få bukt med? Og hvordan kan vi få til å fokusere mer på mulighetene, enn utfordringene? Til slutt snakker vi om hvorfor det er viktig at alle lærere har kunnskap om flerspråklige elever, for, som Ragnar påpeker, det er jo mest vanlig å snakke flere enn ett språk i Norge i dag.
Norsklærer Karianne Rotefoss Skrøder har tatt med seg rettebunken inn i studio, og både Stine Brynildsen og Cecilie Olandersson kan kjenne seg igjen i utfordringen det er å gi gode tilbakemeldinger på skriftlig elevarbeid. Skrøder har forsøkt å finne ut hvilke tilbakemeldinger ungdomsskoleelevene opplever som nyttige og mindre nyttige – og det er store variasjoner! Arbeidet har hun samlet sammen i sin masteroppgave, som vi tar med inn i praten i dag. I tillegg undrer vi oss over hvorfor ikke flere lærere er mer opptatt av forskning, og kommer med et par tips i retningen av profesjonsmandatet vi har som (norsk-)lærere. Og hvem vet – kanskje du tar ansvar for å dele Skrøders funn neste gang du skal møte fagseksjonen din?
Var det Alexander, Cecilie eller Stine som var mest begeistret for dagens tema?
Uffda! I dagens episode har vi tatt med Norskpraten ut i den store verdenen, nærmere bestemt USA. Vi tar dere med til de «norske» statene som Cecilie kaller «home away from home», og med oss på reisen har vi vært så heldige å få med Alexander Kristoffersen Lykke. Alexander er førsteamanuensis ved Institutt for språk, litteratur og kultur ved Høgskolen i Østfold. Han har forsket på språklig endring og arvespråk, og i den anledning dro han over dammen for å lytte til språket til norskamerikanere som snakker norsk som arvespråk. Selv refererer han til dette som en «kulturskatt» som vi er i ferd med å miste.
Men hva kan gamle norskamerikanere lære oss om vårt eget språk? Og hvorfor er arvespråk relevant, ikke bare for norsklærere, men for ALLE som har (flerspråklige) elever i klassen? Listen in da vel, så skal du se at du blir klokere!
Cecilie Olandersson (t.v.) og Stine Brynildsen (t.h.) har besøk av lærer og forfatter Åse Ombustvedt (i midten).
I denne episoden dreier vi fokuset mot litteratur og livsmestring. Vi har besøk av lærer og forfatter Åse Ombustvedt, som blant annet ble nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2020 for boka Når er jeg gammel nok til å skyte faren min. Hennes siste bok Ring hvis det er noe er en del av Leser søker boks nye leseprosjekt, «Boksøk for ungdom», og boka blir omtalt av Helsesista Tale Marie Krogh Engvik (se link). Ja, for det er ikke bare vi som blir inspirert av disse korte tekstene om ungdom i vanskelige livssituasjoner. Sammen med Åse diskuterer vi hvordan vi kan jobbe med elevene om det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring – hvor Åses tekster kan drive dialogen med elevene på et dypere nivå.
To av Åse Ombustvedts bøker, Når er jeg gammel nok til å skyte faren min og Ring hvis det er noe.
Cecilie, Åse og Stine engasjerer seg for litteratur og livsmestring.
Cecilie Olandersson og Stine Brynildsen «preiker» i gang Norskpratens fjerde sesong.
Endelig er vi i gang igjen og kan dele første episode i sesong fire (eller første sesong og episode fire, som Stine skal ha det til i introen) med dere! Nytt av sesongen er at Maja er i mammapermisjon og Cecilie Olandersson trer inn som vikar. Cecilie er høgskolelektor ved grunnskolelærerutdanningen (HiØ) og hun er tidligere norsklærer og journalist. Det er det sistnevnte, nærmere bestemt kommunikasjon, som vi tar et dypdykk ned i i dagens episode. Vi undrer oss over hva kommunikasjon er og hvordan det brukes, hvordan vi kan jobbe med det i norskundervisning og hvordan det kommer frem i LK20. På tampen tar vi tempen på egne «skills», hvor vi sveiper innom «cancel culture» og «å reade».
Og fordi vi starter en ny sesong, minner vi også om at Norskpraten er en helt profittfri podkast laget av og med fagansatte ved Fakultet for lærerutdanningen og språk ved Høgskolen i Østfold. Alle våre episoder er åpne og tilgjengelige for både lærere, lærerutdannere, lærerstudenter og alle andre som måtte være interessert i temaer som kan knyttes til norskfaget.
God ny sesong! Tips gjerne andre du kjenner om at vi fins.
Hva har en rockekonsert og dybdelæring i norskfaget til felles? Det skal du snart få vite!
Det føles godt å kunne avslutte tredje sesong av Norskpraten med denne diamanten av en episode, om vi må si det selv! Vi har nemlig invitert norsklærerne og lærebokforfatterne Jorunn Øveland Nyhus og Astrid Syse Talsethagen inn i vårt Teams-studio for å snakke om dybdelæring i norskfaget. Jorunn og Astrid har skrevet en bok om temaet, og vi snakker om hva dybdelæring generelt er (eller kan være), hva dybdelæring i norskfaget er og hvordan begrepet kan omsettes til praksis. Kort oppsummert, sier lærerne, er dybdelæring når det rocker i klasserommet – OG når man følger de ti (dybdelærings)budene.
Vi håper dere vil sette like stor pris på å høre på tankene, refleksjonene og eksemplene, som vi koste oss da vi pratet sammen. En RIKTIG god lytt og god sommer!
Den faglige forståelsen utvikles gradvis. Undervisningen må legge til rette for progresjon.
Kjerneelementene skal vektlegges i undervisningen.
Elevene skal kunne forstå tema og problemstillinger på tvers av fag. De skal kunne overføre kunnskap de allerede har, til nye områder.
Elevene skal lære å lære og reflektere over egen læringsprosess.
Elevene må oppleve at det det gjør på skolen, er relevant, verdifullt og viktig.
Kreativ tenkning og utforskning skal stå sentralt.
Dybdelæring er ikke bare en kognitiv prosess – hele kroppen må med.
Læring skal skje både alene og sammen med andre.
Sosiale ferdigheter og empati må verdsettes og styrkes som en sentral del av læringsprosessen.
Elevene bør oppfordres til å være handlende aktører i den virkelige verden.
fra Nyhus & Talsethagen, 2020, s. 34 (gjengitt med tillatelse fra forfatterne)
Om:
Astrid Syse Talsethagen er lektor i norsk og engelsk ved Hartvig Nissens skole. Hun er også fagkoordinator i norsk ved skolen og lærebokforfatter for Kontakt (norsk for påbygning) på Cappelen Damm forlag.
Jorunn Øveland Nyhus er lektor i norsk ved Hartvig Nissens skolen. Hun er også redaktør for Norsklæreren og medforfatter av læreverket Intertekst.
Astrid (til venstre) og Jorunn
Kilder/ ressurser:
Nyhus, J. Ø. & Talsethagen, A.S. (2020). Dypt og grunnleggende norskfaglig: Dybdelæring i teori og praksis. Fagbokforlaget.
Camilla Cahill og Margret Sævarsdottir jobber som norsklærere for voksne med norsk som andrespråk, og har også egne erfaringer med det å lære seg et nytt språk som voksen. I tillegg er de kollegaer som er opptatt av kombinasjonen digitalisering og voksenopplæring. De har til og med laget en egen podkast om temaet. Dette synes selvsagt vi i Norskpraten er spennende – på mange måter – så derfor måtte vi invitere dem til vårt virtuelle studio.
I denne episoden av Norskpraten får du høre oss reflektere rundt hvorfor voksenopplæring, norsk som andrespråk og digitalisering er viktig, hva vi tenker på som muligheter og hvorfor man bør være både kritisk og nysgjerrig. Episoden er slett ikke «bare» for lærere i VO. Den er også relevant for lærere som jobber med elever med kort botid i Norge/ norsk som andrespråk. Faktisk vil vi si at den kan være nyttig for alle lærere som jobber med læring og undervisning i teknologirike omgivelser.
Vi anbefaler også at dere lytter til Camilla og Margrets «Unmuta»-podkast. Lenke finner dere litt lenger ned på siden.
Temaet for denne episoden av Norskpraten er fantasy-litteratur. Vi har fått besøk av Ragnhild Næsje som har bedre innsikt i denne type litteratur enn de aller fleste. Ikke bare leser hun store mengder bøker for alle aldersgrupper. Hun har også skrevet masteroppgave om boka Landet under isen av Lars Mæhle. Ellers underviser Ragnhild blant annet i litteratur og skrivedidaktikk på Høgskolen i Østfold.
I episoden forteller Ragnhild om hva fantasy-litteratur er, hvilke temaer som gjerne tas opp i disse bøkene, hvorfor disse bøkene så ofte appellerer til barn og unge og hvilke psykologiske og samfunnskritiske aspekter bøkene kan ha. Vi snakker også om bruk av fantasy og tverrfaglige temaer. I løpet av episoden deler også Ragnhild mange gode boktips og forslag til didaktiske opplegg, blant annet snakker hun om hvordan hun bruker de fantastiske og kreative fortellerkoffertene som er avbildet under. Koffertene har Ragnhild laget i samarbeid med søsteren Bergljot Næsje som er barnehagelærer. Se også flere boktips fra Ragnhild under.
hjem 