Har du zymet mye i det siste? Det har vi! Men du lurer kanskje på hva zymet betyr? Det forklarer vi i denne episoden. I denne episoden snakker vi nemlig om nye ord i språket: ord som har kommet for å bli, ord som har forsvunnet og noen ord vi mener at vi burde hatt.

Nye ord er interessante av mange grunner. Det at nye ord oppstår hele tiden viser blant annet hvor kreative mennesker er, og hvor levende og funksjonelt språket er. Bare det siste året har vi fått mange nye ord i forbindelse med koronapandemien som koronasveis, hytteforbud, villsmitte, covidiot og flyskam, men nye ord dukker også opp på grunn av globalisering, ny teknologi, nye syn på fenomener i virkeligheten og fordi barn og unge og forfattere og journalister og andre språkbrukere er kreative ordoppfinnere.

(Denne episoden er spilt inn på Teams, så lyden er litt mer skurrete enn vanlig. Vi håper likevel du får en god lytt).

Lenker til noen nyttige og morsomme ressurser, avisartikler, undervisningsopplegg mm.

Intervju med Ruth Vatvedt Fjeld om ordet mobiltelefon (forskning.no)

Liste over årets ord (Språkrådet)

Om årets ord i 2020: koronaen (Språkrådet)

Retninglinjer for normering på bokmål og nynorsk (Språkrådet)

Vår egen korona-ordbok (didaktisk opplegg fra Skrivesenteret)

Norske ord (NDLA)

Norges lengste ord (ABC Nyheter)

Alle har en unik og individuell grammatisk evne, og dette vil norskpraterne lære mer om. I denne episoden får derfor Stine og Maja besøk at kollega Åshild Søfteland for å snakke om den kreative, interessante, og ikke minst morsomme, grammatikken. Åshild er førsteamanuensis i norsk på avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold, og hun har akkurat gitt ut boka Praktisk grammatikk. Oppgåver og løysingsforslag sammen med Urd Vindenes og Ida Larsson. Ellers har Åshild et brennende engasjement for forskning på og undervisning i språklig variasjon og endring, og hun forsker på spontantale.

I episoden får du blant annet vite hva grammatikk egentlig er, hvordan man kan nærme seg grammatikk på en utforskende måte, og hvordan man som lærer kan løfte fram og utnytte den grammatiske kompetansen som elevene allerede besitter.

Og til slutt: Visste du at det fins to kreative tolkninger av denne setningen «Jeg så damen med kikkerten». Skjønner du hvilke? Hvis ikke, får du svaret i episoden.

Litteratur

Larsson, Ida, Søfteland, Åshild & Vindenes, Urd. 2020. Praktisk grammatikk. Oppgåver og løysingsforslag. Oslo: Samlaget.

I denne episoden snakker vi om julefortellinger, både nye og gamle. Samtalen dreier seg blant annet om trekk ved julefortellinger, og vi kommer med forslag til ulike didaktiske opplegg dersom man vil bruke julefortellinger i undervisningen. Vi snakker særlig om bøkene Julefuten og Nisseforeningen av Bjørn Rørvik og Per Dybvig og Snøsøsteren av Maja Lunde og Lisa Aisato.

Takk til alle dere som hører på podcasten vår og riktig god jul!

Intromusikk: Jingle Bells Track av Spanac, https://www.freesoundslibrary.com/jingle-bells-track/, CC BY-4.0

Forslag til andre ressurser:

Arbeid med skriving av julefortelling fra nynorsksenteret

Lage en digital julekalender i Teams:

• Opprett en kanal i klassens/ personalets/ fagteamets Teams som heter «Julekalender»
• Fordel arbeidet med å legge ut en «julenøtt» hver dag (f.eks. før kl. 09.00). Vær kreativ og lag gjerne julenøtter som er morsomme, annerledes eller grublete. Nøtta kan enten presenteres i en film, som tekst, bilde eller lyd.
• Alle i gruppa svarer det de tror, enten med tekst, video, lyd, bilde eller lignende.
• En «vinner» eller flere – gjerne den/ de mest kreative eller morsomme – annonseres ved dagens slutt.
• Tips: Husk å tagge (@) hele teamet når gåta legges ut, sånn at alle får varsel.

Eksempel på videoen Stine lagde til sitt team 1. desember («Første desember.MOV») og hvordan svartråden så ut i Teams:

Denne episoden av Norskpraten er litt spesiell, både fordi den handler om et tema som er generelt for alle lærere – ikke bare norsklærere – og fordi Stine er alene i studio med to gjester. Gjestene er Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO), og Jan-Arve Overland, mangeårig lærer og NDLA-medarbeider. Vi reflekterer rundt hvordan og hvorfor lærere kan lage og bruke egne sammensatte tekster som læremidler. I tillegg snakker vi om elever som produsenter av sammensatte tekster, og, ikke minst, hvordan disse tekstene kan vurderes. Øystein forteller også om to relevante prosjekt: GEPP og MuLVU. Lenker finner du litt lenger nede på siden.

Nyttige lenker

Gode eksempler på praksis (GEPP)

Multimodale lærings- og vurderingsformer (MuLVu)

HiØs åpne versjon av IKTPED MOOC (Nb! Er under revidering pr. november 2020)

Litteratur

Anderson, Kate & Kachorsky, Dani. (2019). Assessing students’ multimodal compositions: an analysis of the literature. English Teaching: Practice & Critique. ahead-of-print. 10.1108/ETPC-11-2018-0092.

Lynde Tan, Katina Zammit, Jacqueline D’warte & Anne Gearside. (2020).
Assessing multimodal literacies in practice: a critical review of its implementations in educational settings. Language and Education (34:2), 97-114, DOI: 10.1080/09500782.2019.1708926

Skal du skrive masteroppgave (eller en annen stor oppgave) i norsk? Da er denne episoden for deg. Maja og Stine deler sine erfaringer med det å være masterstudenter, og vi svarer også på spørsmål fra studenter som er tidlig i masterløpet. Vi snakker blant annet om skriveprosess og planlegging, skrivefeller man kan gå i, hva man bør og ikke bør gjøre på veiledning, lesing, teori og metode.

Stines masteroppgave om Per Olov Enquists roman Nedstörtad ängel finner du her:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/26535?show=full

Majas masteroppgave om De norske Bokklubbenes kommunikasjon på nett finner du her:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/26768

En kortversjon av Majas masteroppgave fins også i denne fagfellevurderte artikkelen: https://journals.uio.no/sakprosa/article/view/102/48

Deler av Majas masteroppgave er også publisert i boka Å være på nett (Østerud red.) fra 2008.

I både Brage og Duo finner du andre masteroppgaver og avhandlinger, så her kan det være verdt å ta en titt om du har behov for å lese oppgaver innenfor andre temaer.

«Hva var det jeg leste nå?» Dette spørsmålet stilte Stine seg første gang hun hadde lest ut Per Olov Enquists roman Nedstörtad ängel (1985), og etter det var hun solgt. Romanen ble så viktig for henne at hun senere valgte å skrive en hel masteroppgave om den. I denne episoden forteller Stine om Per Olov Enquist forfatterskap, og utgangspunktet for samtalen er nettopp Stines masteroppgave. I masteroppgaven har Stine særlig tematisert språk og kommunikasjon i Nedstörtad ängel.

Typisk for Enquist er at hans romaner kan betraktes som «undersøkelser». Romanen Nedstörtad ängel tematiserer og undersøker blant annet det å være menneske, og det å bli sett som menneske. Samtidig tematiserer og undersøker romanen ondskap og kjærlighet. Nedstörtad ängel stiller nok flere spørsmål enn den gir svar. Den er dessuten skrevet ved hjelp av såkalt montasjeteknikk, og den overlater dermed svært mye til leseren, og nettopp derfor er den så interessant. Romanen kan karakteriseres som vakker, tankevekkende, morsom, rystende, fascinerende, gåtefull og makaber. Den er rett og slett alt på en gang! Både Maja og Stine er enige om at den virkelig er verdt å lese, og mest sannsynlig vil du få lyst til å lese den flere ganger.

Tittelen på Stines masteroppgave er Det är ett slags meddelande… : en lesning av Per Olov Enquists roman Nedstörtad ängel med fokus på språk og kommunikasjon. Masteroppgaven til Stine kan leses i sin helhet her: https://www.duo.uio.no/handle/10852/26535?show=full

Denne episoden handler om det å lage podcast. Vi snakker om hva en podcast er, hvorfor det å lage podcast kan være relevant i arbeid med muntlighet, og hva elever og lærere bør tenke på hvis de vil jobbe på denne måten i norskfaget. Vi gir rett og slett bort våre aller beste tips og triks når det gjelder innholdsutforming, planlegging, struktur, rollefordeling og tekniske ting som gjelder lyd og innspilling .

Podcaster som nevnes i episoden

Aftenposten Forklart

Cult of pedagogy

Fortell meg om! (podcast for barn)

Kjente bøker på fire minutter (NRK Radio)

Konspirasjonspodden

NRK Oppdatert

Podcast om podcast (OsloMet)

Rekk opp hånda

Innspillingsverktøy

Audacity

Bonusmateriale

PFDK Mooc produsert av Høgskolen i Østfold. Moocen er åpent tilgjengelig og inneholder masse nyttig fagstoff om podcast

I denne episoden av Norskpraten er det bildebøker og bærekraftig litteraturundervisning som er temaet. Vi har fått besøk av Camilla Häbler og Marion Elisenberg som begge er ansatte i norskseksjonen ved Høgskolen i Østfold. Camilla og Marion forteller om hvordan det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» kan inngå som en del av litteraturundervisningen, og lytteren blir presentert for noen bildebøker som er godt egnet til å snakke med elevene om f.eks. klima, miljø, fattigdom og fordeling. Vi snakker også om hva en bildebok er, hvordan ulike lesere i ulike aldersgrupper møter litteratur, og hvordan bildebøker kan bidra til å skape engasjement for naturen og gi håp for framtida.

Litteratur:

Andersen, P. T. (2019). Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget.

Andersen, P. T. (2011). «Hva skal vi med skjønnlitteratur i skolen?», Norsklæreren (2)11.

Appleyard, J. A. (1991). Becoming a reader. The Experience og Fiction from Childhood to Adulthood. Cambridge University Press.

Goga, Nina (2018). Bærekraftig litteraturundervisning i R. Stokke & E. Tønnessen Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere. Oslo: Universitetsforlaget .

Goga, Nina (2019). Økokritiske litteratursamtaler – en arena for økt bevissthet om økologisk samspill? Acta Didactica Norge, 13(2), Art. 3, 21 sider.

Nussbaum, Martha C. (2016). Litteraturens etikk. Følelser og forestillingsevne. Oslo: Pax Forlag.

Rosenblatt, L. M. (2002). Litteraturläsning som utforskning och upptäcktsresa. Lund: Studentlitteratur.

I denne episoden har norskpraterne fått besøk av Linn-Katrin Vestly som jobber på Re videregående skole. Linn-Katrin Vestly er en skikkelig dedikert norsklærer som har utviklet et imponerende undervisningsopplegg for å motivere sine byggfagselever til skriving. Vestly bruker Minecraft som en del av undervisningen, og elevene jobber med tekstskaping på ulike måter, blant annet må de skrive søknader for å få tildelt tomt i spillet, de må gjøre utregninger før de kan starte byggeprosessen, og de må dokumentere byggeprosessen underveis. Sånt blir det gode tekster, godt samarbeid og engasjerte elever av!

Hør episoden her:

Undervisningsopplegget:

Du finner hele undervisningsopplegget til Linn-Katrin i denne lenka: https://wke.lt/w/s/tO8vhc

• 

Bonusmateriale

ClassCraft og intervju med Lisa Stornes (YouTube-video)

Litteratur

Norsklærer bygget Minecraft-verden til elevene i vinterferien (artikkel fra NRK)

Skaug, Jørund Høie, Staaby, Tobias & Husøy, Aleksander m.fl. 2017. Dataspill i skolen. Senter for IKT i utdanningen.

Skaug, Jørund Høie, Husøy, Aleksander, Staaby Tobias & Nøsen, Odin. (2020). Spillpedagogikk. Dataspill i undervisningen. Fagbokforlaget.