Ny sesong av Norskpraten er i gang! I denne episoden forsøker Stine og Maja å nøste litt i begrepene «flyt» og «rød tråd», for hva viser egentlig disse ordene til helt konkret? Det blir snakk om tekststruktur i ulike typer tekster, og norskpraterne går nærmere inn på blant annet avsnittsorganisering, setningskobling, setningsvariasjon og referentkjeder. Stine og Maja gir dessuten tips om hvordan man kan jobbe med tekstsammenheng i klasserommet. De to norskpraterne har også et par innrømmelser å komme med i denne episoden: Stine har aldri lest Ulysses, og Maja hater å lage disposisjoner.
EN FIN HISTORIE OM DEN GANGEN DET VAR MANGEL PÅ MAT I LANDET
Det var en gang en svært kald vinter, og folk hadde både lite å spise og lite å ta seg til. Jeg går ute i den veldig kalde vinternatten. Kalde, grønne epler smaker jo godt! Lotte liker også frukt. Hun spiller fiolin når hun ikke går på skolen. Skolen, denne store mursteinsbygningen der så mange ungdomssjeler sitter innesperret som i et fengsel! O, hvilke ulykkelige jyplinger! I den siste tiden har mange politikere derfor kommet fram til at skolen bør avskaffes (Olsen-Larsen 2017). Andre igjen er av den oppfatningen at pærer smaker bedre enn epler, spesielt når det snør ute. For som sagt innledningsvis, så har vi å gjøre med en veldig kald vinter. Og her velger jeg å avslutte denne teksten som kanskje er en tekst, kanskje ikke. Hva tror du? Vi snakkes!
Hvordan er det å være norsklærer i krisetider? Stine og Maja har invitert med seg hver sin norsklærer-gjest for å snakke om hvordan det har vært å være lærer under korona-tiden. Gjestene er Rebekka Marie Magnus som jobber på Gressvik ungdomsskole og Hilde Una Refsdal som jobber på Storhamar videregående skole. Rebekka og Hilde forteller om hva de tenkte da skolene ble stengt og alt ble snudd på hodet. De snakker også om hvordan de har jobbet med norskfaget, hvilke muligheter som har åpnet seg, hva som har vært utfordrende, og hvilke erfaringer de vil ta med seg inn i framtida. Det blir også snakk om hvordan temaet korona har blitt brukt og tematisert i norskundervisningen. I kjent norskprat-stil blir det selvfølgelig snakk om både muntlighet, skriving og lesing. Utover dette blir det også litt norskprat om arbeid med fagfornyelsen og statusen til læreryrket.
Opptaket ble gjort i Teams, så noen lydforstyrrelser kan forekomme. Uansett synes Stine og Maja at det var veldig, veldig hyggelig å ha besøk og få norskprate med noen igjen!
Øverst fra venstre: Hilde og Maja Nederst fra venstre: Rebekka og Stine
Stine og Maja vil gjerne lære meir om lesestrategiar, både kva det er, og kva nyare forsking seier om temaet. Dei to norskpratarane har derfor møtt Camilla Gudmundsdatter Magnusson, for ho kan gi svar! Camilla er stipendiat ved Institutt for lærarutdanning og skoleforsking på Universitetet i Oslo, og ho skriv på ei avhandling om lesestrategiar. Utgangspunktet for samtalen er ein artikkel Camilla har skrive saman med Marthe Blikstad-Balas og Astrid Roe.
Kva gjer dei gode norsklærarane når dei nyttar lesestrategiar i klasserommet? Er dekontekstualisert eller tekstnær strategiundervisning best? Og er det samanheng mellom lesestrategiundervisning og resultat på nasjonale leseprøver? Camilla svarar på dette og mykje anna som dei to norskpratarane lurar på. Camilla fortel dessutan litt om korleis forsking på lesestrategiar kan gå føre seg, og lyttaren får blant anna innsikt i PLATO, eit verktøy som gjer det mogleg å observere korleis og i kva grad lærarar nyttar lesestrategiar.
Stine og Maja prekær og påddkastær litt igjen, og denne veka har dei tatt turen til Fredrikstad for å møte mållagsleiar, norsklektor og østfolddialektentusiast Magne Aasbrenn. Magne fortel litt om arbeidet som mållagsleiar, og om kva han har planar om å gjere før han går av. Det er ikkje reint lite! Det blir sjølvsagt preking om rebellen Ivar Aasen, men det blir òg norskprat om framtida til nynorsken, språkleg gruppepress, klasserommet, østfoldmål, språkbruk i akademia og nynorsk på Snapchat. Magne fortel dessutan at han har høyrt episode 6 av Norskpraten, og han slår fast at Stine og Maja snakkar som to Frogner-fruer, og det er jo ikkje særleg positivt når ein kjem frå Østfold! Kanskje må dei to norskpratarane skjerpe seg litt i framtida og preke meir? Til slutt i episoden refererer Magne til Eli Anne Eiesland og debatten om manglande nynorskopplæring i lærarutdanninga. Kanskje er det fleire som må skjerpe seg?
I denne episoden går Stine og Maja på jakt etter metaforer i hverdagsspråket, og slike metaforer fins det skikkelig mange av! Ja, det fins faktisk så mange at Maja blir helt svimmel, og Stine blir inspirert til å skrive en veldig lang tekst som omtrent bare inneholder metaforer. Episoden inneholder norskprat om hva metaforer er, hva de kan brukes til, og hvorfor de er viktige i pedagogiske sammenhenger. Med utgangspunkt i Lakoff og Johsons (1981) metaforteori, presenterer Stine og Maja noen metaforiske systemer som vi lever etter, slik som tid er penger,argumentasjon er krig, kroppen er en maskin og slekten er et tre. Norskpraterne diskuterer dessuten ord som hjertepumpe, løvetannbarn og klimahysteriker, og de avslører sine egne metaforfavoritter. Maja blir dessuten nysgjerrig på om det fins metaforer om metaforer. (Ja, det gjør det!)
Her er noen lyttetips til deg som vil høre flere morsomme podcaster om metaforer:
Språkteigen: Metaforer i politikken (intervju med stipendiat John Magnus Ragnhildsson Dahl om gode og mindre gode metaforer i politikken)
Humpodd (Linköpings universitet): Metaforer i palliativ cancervård (intervju med forsker Charlotte Hommerberg om hva slags metaforer som brukes om det å ha kreft)
Kristiansand folkebibliotek: Metaforer i norsk språkdebatt (foredrag om hverdagsmetaforer av filolog og forfatter Kristin Fridtun)
I denne episoden forsøker Stine og Maja å uttale «norsklærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse», noe som viser seg å være minst like vanskelig som å uttale «Ibsens ripsbusker og andre buskvekster». Stine forklarer hva «profesjonsfaglig digital kompetanse» (PFKD) egentlig er for noe, og hva det kan innebære for norsklæreren. I tillegg snakker Stine og Maja litt om egne yrkeserfaringer, teknologiske gleder og utfordringer, og de diskuterer lærerrollen i digitale omgivelser, hvordan teknologi kan være støtte for læring, og hvorvidt skolen bør være en motvekt til «det digitale jaget».
Koehler, M. & Mishra, P. 2009. What is Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK)?. Contemporary Issues in Technology and Teacher Education, 9(1), 60-70. Waynesville, NC USA: Society for Information Technology & Teacher Education. Retrieved February 23, 2020 from https://www.learntechlib.org/primary/p/29544/
Temaet for denne episoden er kritisk tilnærming til tekst. I denne episoden får Stine og Maja besøk av sin aller første gjest, Anders Eilertsen. Anders har jobbet mange år i skolen og er nå tilsatt som høgskolelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Anders har dessuten forsket på hvordan elever i videregående skole leser historiske saktekster kritisk.
Kritisk tilnærming til tekst er ett av de seks kjerneelementene i den reviderte læreplanen i norsk, og dette kjerneelementet er definert på følgende måte: «Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre».
I samtale med Anders, og med utgangspunkt i en artikkel han har skrevet, forsøker Maja og Stine å finne svar på: Hva vil det egentlig si å ha kritisk tekstkompetanse? Når har vi behov for kritisk tekstkompetanse i det daglige? Hvorfor er kritisk tilnærming til tekst relevant i andre fag enn norsk? Hva kjennetegner de elevene på videregående som er gode til å lese tekster kritisk? Og hva innebærer kritisk tilnærming til tekst for de yngste elevene?
Du sitter på nett og leser no helt aleine Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl Tenke etikk, aleine Skrive no klokt, aleine For nå må du ha litt kritisk sans
Du tenker på no, som norsklærer´n sa om dette Det er ikke lett, når du er på nett, du må tenke sjæl Tenke om tekst, aleine Lese med kløkt, aleine For da (for da) blir det bra (blir det bra), kan du rope høyt «hurra»
Tenke sjæl om tekster, måtte stå for det du sa Ikke mobbe andre, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke skriv som andre Du må tenke sjæl
En dag er det slutt, nå er du på nett aleine Du kan ikke gå til norsklærer`n nå, du må skrive sjæl Finne ut alt, aleine Lese en tekst, aleine For da (for da) blir det bra (blir det bra), kan du rope høyt «hurra»
Tenke sjæl om tekster, måtte stå for det du sa Ikke mobbe andre, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke skriv som andre Du må tenke sjæl
I denne episoden er det leselyst som tematiseres. Maja og Stine snakker om gledelige og rystende leseopplevelser de har hatt, for deretter å diskutere hva som gjør at elever blir motiverte (og ikke motiverte) til å lese, og hvordan man kan engasjere for lesing i klasserommet. Spørsmål som blir tatt opp i episoden, er blant annet: Hvorfor er det viktig å lese? Er det noen forskjell på hva som er nyttelesing og hva som er hyggelesing? Og hva er egentlig leselyst?
I første del av episoden nevner Maja en omtale av en doktorgradsavhandling om leselyst i klasserommet. Avhandlingen heter «Teksten som problem. En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen», og forskeren er Margrethe Sønneland. I siste del av episoden nevner Maja en eldre samisk barnebok. Boka fins på nasjonalbibliotekets sider og heter Ammul og den blå kusinen. Den er laget av Mary Aslaksdatter Somby (tekst) og Berit Marit Hætta (illustrasjoner) og ble gitt ut i 1976 på Tiden Forlag.
Litteratur
Hennig, Åsmund. 2019. Leselyst i klasserommet – om trusler og redningsaksjoner. Oslo: Gyldendal.
Roe, Astrid. 2014. Hvordan skape engasjement for lesing? I: Lesediaktikk – etter den første leseopplæringen. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Bonusmateriale
Lesesirkelopplegg:
I lenkene under finner du en lærerveiledning, samt en PowerPoint, som kan brukes når lesesirkelarbeidet skal introduseres for elevene. Begge dokumentene er skrevet på engelsk, ettersom Stine har brukt metoden både norsk- og engelskklasser – og den norske varianten har blitt borte (antageligvis i en eller annen jobbsky i forbindelse med et jobb-bytte…). I tillegg finner du lenke til et blogginnlegg om lesesirkel og andrespråkselever. Bruk dokumentene som utgangspunkt for å starte lesesirkelopplegg med egne elever. Tilpasse og endre etter behov.
I denne podcast-episoden er det sammensatte tekster som er temaet, og Stine og Maja snakker om sammensatte teksters plass både i norskfaget og i hverdagslivet. Spørsmål som blir tatt opp i episoden er blant annet: Hva kjennetegner gode og dårlige sammensatte tekster? Hva er egentlig «modalitet» og «semiotisk ressurs»? Og hvordan kan sammensatte tekster analyseres? Til slutt i episoden kommer Stine og Maja så vidt inn på vurdering av sammensatte tekster og hvorfor det kan være utfordrende. (Det er fullt mulig at vurdering av sammensatte tekster kan bli tema for en helt egen episode seinere!)
I episoden nevnes Hjørdis Hjukse og hennes masteroppgave Hva genererer kvalitet i multimodalitet. Kan vi enes om noen kriterier? Vurdering av sammensatte elevtekster. Den kan leses i sin helhet her. Med tanke på vurdering av elevtekster passer det å minne om at det fins gode ressurser for tekstvurdering, se f.eks. http://norm.skrivesenteret.no/
Bonusmateriale
I den siste delen av episoden nevner Maja et undervisningsopplegg med utgangspunkt i Isslottet av Tarjei Vesaas. Malen som Maja hadde laget, og som var utgangspunkt for den sammensatte nyhetsteksten som studentene hennes skulle lage, fins under, og den må gjerne gjenbrukes fritt eller endres slik at den passer til arbeid med andre litterære tekster.
De fleste har nok en formening om hvem den typiske norsklæreren er, men er det sant at norsklæreren primært er en som retter skrivefeil, leser høyverdig litteratur og går i fotformsko? I denne episoden forsøker Stine og Maja å finne ut litt mer om norsklæreren. Dessuten sier de litt om hvordan norskfaget har utviklet seg historisk, fra etter krigen og fram til i dag. Kanskje får du et nytt syn på norsklærere etter å ha hørt på dette, og kanskje finner du ut av hva slags norsklærer du ønsker å være selv?
Moslet, Inge. 2009. Norsklærer. I: Smidt, Jon red. Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget
Aase, Laila. 2019. Et fag i strid med seg selv? I: Blikstad-Balas, Marte og Solbu, Kjersti Rognes red. Det nye (nye) norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget/LNU
Bonusmateriale
Skriveoppgave: Skriv en kort tekst der du beskriver den kvinnelige og den mannlige norsklæreren. Teksten skal være utgangspunkt for diskusjon om norsklæreren på podcasten Norskpraten.
Svar: Den kvinnelige og den mannlige norsklæreren
Av Line Michelsen
Den kvinnelige norsklæreren
En kvinnelig norsklærer har ofte en kort og en lang øredobb, der den lange øredobben er en fjær. Håret er enten langt og bustete eller kort stridt, men hun liker å variere hårfargen. Hun liker best å kle seg i lag-på lag av løse, behagelige, men fine klesplagg. Hun er mest glad i jordfarger, men kan av og til frekke seg opp med noen lag leopardmønster.
Både kontoret og hjemmet til den kvinnelige norsklæreren er fylt med god litteratur og markeringspenner. Men hun er også opptatt av å ha en koselig atmosfære rundt seg, og pynter derfor veggene med panfløyter og hjemmevevete tepper. Alle kvinnelige norsklærere har også en afrikansk tromme i et hjørne, slik at hun når som helst kan tromme og danse seg inn i en fantasi der Ibsen og Kielland leser rørende poesi for henne.
Det fineste en norsklærer opplever i jobben sin er korrekt tegnsetting, og riktig bruk av og/å, og hun er villig til å gå langt for alle skal forstå dette. Men ikke tro hun er kjedelig av den grunn, for den stakkato, akademiske latteren sitter løst i veggene når hun drar i gang med litt ordentlig språkhumor. Etter endt skolegang er den kvinnelige norsklæreren du irriterte deg grønn over og syntes var skikkelig nørd, mest sannsynlig den du ble mest glad i og savner mest i ettertid.
Den mannlige norsklæreren
Uansett hvor renslig den mannlige norsklæreren er, ser det bare aldri sånn ut. Han har heller aldri forstått hva tyggis eller hårbørste kan utrette for hans sosiale liv. Den mannlige norsklæreren liker best å gå i kordfløyelbukser, og er ikke så opptatt av om skjortene hans passer i farger og fasong. Han har dessverre også slitasje og feilstillinger i fingrene etter å ha båret rundt på en kaffekopp på samme måte de siste 40 årene.
Den mannlige norsklæreren brenner for faget, og hele hans livsstil omhandler god litteratur. Han kan fremstå som litt ensom, men har et hav av likesinnede kompiser og venninner. Hans fritid består av gode bøker og gode diskusjoner, men for å skille litt på hverdag og helg liker han å kose seg med litt for mange, gode glass rødvin i helgene. Gjerne mens han vandrer rundt med jesussandaler i hjemmebiblioteket sitt. Skal han være litt ekstra på kanten en kveld har han en egen reol med erotiske samlinger, som han tross alt kan forsvare som GODE litterære verk.
Den mannlige norsklæreren er tvers igjennom snill, og han er alltid godt likt. Han kan likevel fremstå som litt irriterende når han bruker enhver anledning til å vise at alltid har rett etter 50 år i faget. Det eneste som kan gjøre en mannlig norsklærer sint, er feil bruk av skj-lyden. Man kan da se antydninger til irritasjon, ufrivillige rykninger i ansiktet og lett knyttede never. Men det går alltid fort over, han er tross alt en veldig likanes kar.
hjem 